Minner, savn og jetlag.

Vel tilbake på jobb og med bena godt plantet på grønn, norsk jord vil jeg si jeg er ganske fornøyd med ferien. Jeg har opplevd mye moro med to fantastiske jenter som jeg kommer til å huske resten av livet. Men jeg må innrømme at jeg savner USA. Spesielt San Diego. Byen hadde alt. Luksushotell, fine sandstrender bra uteliv og masse kjekke navyboys som spanderer øl. Hva mer kan man be om?
(Jeg kommer til å legge ut noen bilder fra turen etterhvert. Jeg må bare få ut fingern å legge bildene over på pcen først. Er ikke så lett det der...)

Når det gjelder jetlag må jeg si jeg er ganske truffet. Jeg var trøtt og la meg i god tid (ca 2230) i går kveld i god tro å våkne når klokken ringte i morges kl 0630. Men nei. Nå skal det sies at det aldri blir mørkt i Rena på sommeren, men jeg trodde ikke det skulle ha noe å si på søvnen. Jeg våknet kl to i natt, var lys våken og ganske irritert! Prøvde å sovne igjen, men da klokken nærmet seg halv fire kastet jeg inn håndklet og skrudde på tven. Må si det går mange kvalitetsserier på natta! Eventuelt ikke... Kaffen er nå blitt min nye bestevenn, og jeg prøver så inderlig å holde meg våken til jeg skal legge meg igjen i kveld. Vi får se hva som skjer.

Til slutt vil jeg ytre min dype bekymring for flytrafikken for tiden. Jeg har flydd en del ila det siste året, men har aldri vært spesielt redd for å fly. Inntil ulykken med Airbusen for ikke så lenge siden. Jeg må innrømm at det ødela en del for meg. Jeg var heller nervøs på turen fra LA til London, spesielt da vi fikk en god dose med turbulens. Det var ikke gøy. Men jeg kom meg levende over dammen, heldigvis. Har fått med meg at det har vært enda en ulykke med Airbus, og vil bare meddele at jeg er ytterst glad for at vi fløy med Boeing. (vi fløy forsåvidt mest med Airbus, men jeg vil helst ikke tenke på det)

Jeg vil gjerne si god natt, siden kroppen og hjernen min tror kl er ett på natten. Men jeg sier heller god formiddag mens jeg nyter min 3. kopp med kaffe...